Subkultur vs. Delkultur

Hva er en kultur? Hva er forskjellen på en subkultur og en delkultur? Finnes det et definert skille mellom de to begrepene?

Kultur er noe alle har og er en del av, endten man ønsker det eller ei. Det er en sosial arv som avslører hvor vi kommer fra. Den sier noe om hvem vi er og hva vi tror på (Bergstrøm 2000). Kultur er en forutsetning for utvikling av individer, samfunn og sivilisasjoner (Moe, NorskKultur.net). Videre kan man dele kultur inn i ulike delkulturer. En delkultur kan defineres som et sett verdier, trosretninger, kunnskaper, fordommer og normer innen en sosial gruppe i et samfunn (Individ og fellesskap). Dette er som oftest en paralell til vertskulturen, og gjør en ikke noe videre spesiell, men er mer basert på interesser. Innenfor en hovedkultur finner vi også flere subkulturer. En subkultur har som oftest et motstandsargument og gjør ofte opprør i forhold til hovedkulturen og bryter bevisst med det konforme.

Vi finner ikke noe klart skille mellom definisjonen på subkultur og en delkultur. Enkelte vil kanskje si det er én og samme ting... Her vil jeg si meg uenig. En delkultur er en del av hovedkulturen, og vil være basert på interesser, evner eller alder. Altså ikke noe som er spesielt i opposisjon i forhold til vertskulturen. For å ta et eksempel har vi ungdomskultur som kan sies å være en hovedkultur. Innad i ungdomsmiljøet har vi flere delkulturer som for eksempel de som driver med fotball, de som driver med musikk eller de som liker dans. Her ser vi ingen som skiller seg noe spesielt ut fra det ''normale'' i en kultur. Ungdommene i disse miljøene, har valgt å være der på grunnlag av sine interesser og evner. Men hva er egentlig normalt? Og hvem definisjonsmakt til å bestemme noe slikt?

Som oftest ser man på hva majoriteten i samfunnet eller hovedkulturen gjør og hva de mener. Finner vi en gruppe i samfunnet som skiller seg ut fra det konforme, endten det gjelder klær, musikk eller holdninger blir de ofte sett på som en subkultur som ikke er godt nok internalisert i det ''normale'' samfunn, men som heller starter en eksernaliseringsprosess i samfunnet der de påvirker majoriteten. Vi kunne for en del år tilbake se en videreutvikling av punken vokse fram på ny, nemlig gothen. Dette var en gruppe mennesker som ofte gjenkjentes ved et svært dystert utseende. (wikipedia1). De kler seg i sorte klær med mye kjetting og piercing. Sminke er også vanlig for begge kjønn, ofte med kritthvitt ansikt og sorte øyne og hår. De skiller seg også ut med tanke på musikksmak. De hører på mye mørk og dyster musikk som black-metal eller goth-metal. Til å begynne med var de ofte i opposisjon i forhold til hovedkulturen, og ble av den grunn karakterisert som en subkultur som startet en eksernaliseringsprosess i samfunnet (lu-hive). I dag har situasjonen utviklet seg og denne samfunnsgruppen er nå blitt mer internalisert i samfunnet, noe som kanskje fører til større toleranse blant majoriteten i samfunnet.

De siste årene har vi likevel kunnet se en utvikling som viser at denne kulturen eller livsstilen har stor gjennomslagskraft på samfunnets ungdom, og rekrutterer stadig flere folk. Da begynner diskusjonen om hvorvidt dette er en subkultur eller om de er blitt nok internalisert i samfunnet til å karakteriseres som en delkultur.

Selv om enkelte kanskje er regnet som en subkultur av majoriteten i samfunnet, betyr det ikke nødvendigvis at de selv anser seg som det. Noen velger selv å skille seg ut som for eksempel gothere. Andre blir kanskje sett på som annerledes og lite konform ut fra fysiske forutsetninger og egenskaper. Et eksempel på det er mennesker med Downs Syndrom. De skiller seg ut både når det gjelder utseende, men også når det kommer til væremåte. Dette er en kultur de er født inn i, og noe de ikke kan gjøre noe med. Selv om de kanskje ønsker å bli mer integrert i samfunnet, er det ikke så lett med tanke på at de vil skille seg ut fra resten av befolkningen uansett, både når det gjelder utseende og væremåte. De er altså internalisert i samfunnet, men ikke integrert på grunn av at de ikke er like konform som andre, noe de heller aldri vil bli.

De siste årene har de muligens fått mer aksept i samfunnet, enn hva de hadde tidligere. Vi kan for tiden se flere program på Tv der mennesker med Downs Syndrom eller andre svakheter utgjør hovedrollene i seriene. Eksempler på det kan være Tangerudbakken (Vatnøy, 2009) eller forestillingen Jenny som ble satt opp i Den Norske Operaen for et par måneder siden (NNDS 2008). Grunnlaget for mye av denne medieoppmerksomheten kan de muligens takke flere humorshow for. For å ta et eksempel har vi Rikets Røst som har viet mye oppmerksomhet mot denne samfunnsgruppen. Om dette er humor på deres bekostning eller ei, kan alltids diskuteres. Uansett bidrar dette til en utvikling der de blir mer internalisert i samfunnet og får større aksept. Men kan vi ut ifra dette ha grunnlag nok til å si at de er en subkultur?

Et annet eksempel på samfunnsgrupper som utfrivillig skiller seg ut fra det konforme er homofile. Enkelte har selv valgt i voksen alder å gå denne veien. Andre igjen vil kanskje si dette er bestemt av biologien. Det er en kjent sak at homofili ikke har like stor akksept overalt i verden. Det er ikke lenge siden partnerskapsloven ble innført her i landet, og gav homofile de samme rettighetene til å inngå ekteskap som heterofile (Vestrum 2003). Likevel er det fortsatt en vei å gå før homofile kan sies å sta likestilt med heterofile i enkelte samfunn. Noen mener at det å utvide ekteskapet som institusjon til å inkludere homofilt samliv, blir både etisk feil, menn også med tanke på religiøs tro (Dåstøl, 2007). Legalisering av homofil adopsjon er også et mye omdiskutert tema i dagens norske samfunn. Hva vil skje med barna som vokser opp med to foreldre av samme kjønn? Vil di risikere å bli mobbet av folk rundt de og muligens bli så tolerante at de sel utvikler denne legningen, eller vil de bare være mer liberale og åpne enn andre mennesker uten dette utgangspunktet? (Johannesen,, Rune 2006).

Mange av disse samfunnsgruppene velger av forskjellige grunner å trekke seg vekk fra resten av samfunnet for å organisere seg i mindre grupper, og kan derfor oppfattes som annerledes og eksternaliserende fra majoriteten i hovedkulturen. Eksempler på det er hvordan homofile i storbyer velger å bosette seg i boligstrøk der det bor andre homofile, går på utesteder bare for homofile og omgås generelt folk som deler ens egne holdninger og synspunkter (Nergård i Blikk). Dette kan forsterke majoritetens oppfatning av dem som en subkultur og kan muligens forsenke internaliseringsprosessen, selv om homofile kanskje ønsker å bli en del av hovedkulturen og få akksept.

Vi kan ut i fra dette konkludere med at kulturen er noe alle i et samfunn er en del av. Innenfor enhver hovedkultur finner vi både delkulturer og subkulturer. Mens en delkultur er mer basert på interesser, vil fellestrekkene for subkulturer være at de ofte har et motstandsargument og vil skille seg mer ut fra det konforme i et samfunn. Vi har her sett nærmere på flere samfunnsgrupper som homofilee, gothere og mennesker med Downs syndrom. Hvorvidt disse er subkulturer eller delkulturer kan alltids diskuteres, og vil trolig endre seg med tiden.

Kilder:


Bergstrøm m/fl
Bergstrøm, Dale, Garstad 2006 Samfunnsfag Dalefag.

Cappelen Damm 2008: Sammendrag kapittel 10. Utskrift: 13.02.2009
http://individogfellesskap.cappelen.no/c196527/artikkel/vis.html?tid=304031

Dåstøl, Astrid i Vårt land. 06.09 2007
http://www.vl.no/samfunn/article2973641.ece

Johannesen, Rune m.fl. Folkebladet 27.05. 2006
http://www.folkebladet.no/meninger/ordetfritt/article43985.ece

Lu-hive- 06.11.2008
http://www-lu-hive.no/ansatte/moh/Internalisering.htm

Moe, Bjørn 27.02.2002: Hentet fra Osloposten
http://www.norskkultur.net/hvaer.htm

Nergård L. Eirik i magasinet Blikk
http://www.blikk.no/img/publish/2004/11/1004_Interor_boligtrend_s33.pdf
søk: 27.02.2009

NNDS-Norsk Nettverk for Downs Syndrom 19.09.2008
http://www.downssyndrom.no/startsiden/jenny-en-annerledes-opera_/

Vatnøy, Lillian til TvNorge 09.03.2009
http://www.tvnorge.no/programportaler/tangerudbakken/tabgerudbakken/nyheter/4944666

Vestrum, Elin i Dagbladet. Publisert Torsdag 07.08.2003.
http://www.dagbladet.no/kultur/2003/08/07/375319.html
Søk: 27.02.2009

Wikipedia1
http://individogfellesskap.cappelen.no/c196527/artikkel/vis.html?tid=304031