London så langt

Da vi kom til London på mandag dro vi direkte fra Gatwick til St. Christoffers Hostel som vi ble tildelt ved bestilling av programmet. Et hostel fullt av folk på reisefot med sekk på ryggen og godt humør. Perkeft skulle en tro, men.. Vi skulle sove på et rom med åtte senger og delte rom med folk fra både Australia, Canada, Japan, Kina og England. Første natt gikk bra, man dagen etter måtte vi bytte rom og Hostellets motto "Party hard, sleep easy" kom til sin rett. Som vettskremte småbarn lå vi på rommet vårt og prøvde forgjeves og sove da den ene rom-kameraten kom inn mer dritings enn den andre. Ikke visste vi hvem de var eller hva de ville. Må si vi følte oss en smule malplassert der vi lå. Derfor var gleden stor da vi i dag kunne ta inn på Court Hostel litt lengre nord i byen. Her fikk vi vårt eget rom og servicen var upåklagelig. En erfaring rikere kunne vi nå slappe av og muligens få sove en hel natt sammenhengende.

I løpet av dagen har vi også vært på BUNACs kontor der vi har bestilt National Insurance Number som er nødvendig for å jobbe i England. Vi har også bestilt togtur til Oxford og overnatting der fra Lørdag til Onsdag. Jeg ser fram til å dra til en litt mindre by og forhåpentligvis høre noe annet en biler og sirener natta lang.

Må også nevne at vi i dag har spist vårt første varme måltid siden vi kom hit. Og det var ikke småtterier! Treretters med suppe av noe slag til forrett, ørrett, småpotet og salat til middag og nydelig ostekake med is og jordbær til dessert. Og best av alt, det hele kostet bare 81 kroner. Mat koster absolutt INGENTING her. Og for en matmons som meg er dette himmel på jord.

Nå skal jeg prøve og finne litt mat før vi legger oss, og deretter hvile arma mi etter å ha drasset rundt på tidenes tyngste koffert i tre timer.

Cheers people!