onsdag 14. oktober 2009

London så langt

Da vi kom til London på mandag dro vi direkte fra Gatwick til St. Christoffers Hostel som vi ble tildelt ved bestilling av programmet. Et hostel fullt av folk på reisefot med sekk på ryggen og godt humør. Perkeft skulle en tro, men.. Vi skulle sove på et rom med åtte senger og delte rom med folk fra både Australia, Canada, Japan, Kina og England. Første natt gikk bra, man dagen etter måtte vi bytte rom og Hostellets motto "Party hard, sleep easy" kom til sin rett. Som vettskremte småbarn lå vi på rommet vårt og prøvde forgjeves og sove da den ene rom-kameraten kom inn mer dritings enn den andre. Ikke visste vi hvem de var eller hva de ville. Må si vi følte oss en smule malplassert der vi lå. Derfor var gleden stor da vi i dag kunne ta inn på Court Hostel litt lengre nord i byen. Her fikk vi vårt eget rom og servicen var upåklagelig. En erfaring rikere kunne vi nå slappe av og muligens få sove en hel natt sammenhengende.

I løpet av dagen har vi også vært på BUNACs kontor der vi har bestilt National Insurance Number som er nødvendig for å jobbe i England. Vi har også bestilt togtur til Oxford og overnatting der fra Lørdag til Onsdag. Jeg ser fram til å dra til en litt mindre by og forhåpentligvis høre noe annet en biler og sirener natta lang.

Må også nevne at vi i dag har spist vårt første varme måltid siden vi kom hit. Og det var ikke småtterier! Treretters med suppe av noe slag til forrett, ørrett, småpotet og salat til middag og nydelig ostekake med is og jordbær til dessert. Og best av alt, det hele kostet bare 81 kroner. Mat koster absolutt INGENTING her. Og for en matmons som meg er dette himmel på jord.

Nå skal jeg prøve og finne litt mat før vi legger oss, og deretter hvile arma mi etter å ha drasset rundt på tidenes tyngste koffert i tre timer.

Cheers people!

torsdag 14. mai 2009

Subkultur vs. Delkultur

Hva er en kultur? Hva er forskjellen på en subkultur og en delkultur? Finnes det et definert skille mellom de to begrepene?

Kultur er noe alle har og er en del av, endten man ønsker det eller ei. Det er en sosial arv som avslører hvor vi kommer fra. Den sier noe om hvem vi er og hva vi tror på (Bergstrøm 2000). Kultur er en forutsetning for utvikling av individer, samfunn og sivilisasjoner (Moe, NorskKultur.net). Videre kan man dele kultur inn i ulike delkulturer. En delkultur kan defineres som et sett verdier, trosretninger, kunnskaper, fordommer og normer innen en sosial gruppe i et samfunn (Individ og fellesskap). Dette er som oftest en paralell til vertskulturen, og gjør en ikke noe videre spesiell, men er mer basert på interesser. Innenfor en hovedkultur finner vi også flere subkulturer. En subkultur har som oftest et motstandsargument og gjør ofte opprør i forhold til hovedkulturen og bryter bevisst med det konforme.

Vi finner ikke noe klart skille mellom definisjonen på subkultur og en delkultur. Enkelte vil kanskje si det er én og samme ting... Her vil jeg si meg uenig. En delkultur er en del av hovedkulturen, og vil være basert på interesser, evner eller alder. Altså ikke noe som er spesielt i opposisjon i forhold til vertskulturen. For å ta et eksempel har vi ungdomskultur som kan sies å være en hovedkultur. Innad i ungdomsmiljøet har vi flere delkulturer som for eksempel de som driver med fotball, de som driver med musikk eller de som liker dans. Her ser vi ingen som skiller seg noe spesielt ut fra det ''normale'' i en kultur. Ungdommene i disse miljøene, har valgt å være der på grunnlag av sine interesser og evner. Men hva er egentlig normalt? Og hvem definisjonsmakt til å bestemme noe slikt?

Som oftest ser man på hva majoriteten i samfunnet eller hovedkulturen gjør og hva de mener. Finner vi en gruppe i samfunnet som skiller seg ut fra det konforme, endten det gjelder klær, musikk eller holdninger blir de ofte sett på som en subkultur som ikke er godt nok internalisert i det ''normale'' samfunn, men som heller starter en eksernaliseringsprosess i samfunnet der de påvirker majoriteten. Vi kunne for en del år tilbake se en videreutvikling av punken vokse fram på ny, nemlig gothen. Dette var en gruppe mennesker som ofte gjenkjentes ved et svært dystert utseende. (wikipedia1). De kler seg i sorte klær med mye kjetting og piercing. Sminke er også vanlig for begge kjønn, ofte med kritthvitt ansikt og sorte øyne og hår. De skiller seg også ut med tanke på musikksmak. De hører på mye mørk og dyster musikk som black-metal eller goth-metal. Til å begynne med var de ofte i opposisjon i forhold til hovedkulturen, og ble av den grunn karakterisert som en subkultur som startet en eksernaliseringsprosess i samfunnet (lu-hive). I dag har situasjonen utviklet seg og denne samfunnsgruppen er nå blitt mer internalisert i samfunnet, noe som kanskje fører til større toleranse blant majoriteten i samfunnet.

De siste årene har vi likevel kunnet se en utvikling som viser at denne kulturen eller livsstilen har stor gjennomslagskraft på samfunnets ungdom, og rekrutterer stadig flere folk. Da begynner diskusjonen om hvorvidt dette er en subkultur eller om de er blitt nok internalisert i samfunnet til å karakteriseres som en delkultur.

Selv om enkelte kanskje er regnet som en subkultur av majoriteten i samfunnet, betyr det ikke nødvendigvis at de selv anser seg som det. Noen velger selv å skille seg ut som for eksempel gothere. Andre blir kanskje sett på som annerledes og lite konform ut fra fysiske forutsetninger og egenskaper. Et eksempel på det er mennesker med Downs Syndrom. De skiller seg ut både når det gjelder utseende, men også når det kommer til væremåte. Dette er en kultur de er født inn i, og noe de ikke kan gjøre noe med. Selv om de kanskje ønsker å bli mer integrert i samfunnet, er det ikke så lett med tanke på at de vil skille seg ut fra resten av befolkningen uansett, både når det gjelder utseende og væremåte. De er altså internalisert i samfunnet, men ikke integrert på grunn av at de ikke er like konform som andre, noe de heller aldri vil bli.

De siste årene har de muligens fått mer aksept i samfunnet, enn hva de hadde tidligere. Vi kan for tiden se flere program på Tv der mennesker med Downs Syndrom eller andre svakheter utgjør hovedrollene i seriene. Eksempler på det kan være Tangerudbakken (Vatnøy, 2009) eller forestillingen Jenny som ble satt opp i Den Norske Operaen for et par måneder siden (NNDS 2008). Grunnlaget for mye av denne medieoppmerksomheten kan de muligens takke flere humorshow for. For å ta et eksempel har vi Rikets Røst som har viet mye oppmerksomhet mot denne samfunnsgruppen. Om dette er humor på deres bekostning eller ei, kan alltids diskuteres. Uansett bidrar dette til en utvikling der de blir mer internalisert i samfunnet og får større aksept. Men kan vi ut ifra dette ha grunnlag nok til å si at de er en subkultur?

Et annet eksempel på samfunnsgrupper som utfrivillig skiller seg ut fra det konforme er homofile. Enkelte har selv valgt i voksen alder å gå denne veien. Andre igjen vil kanskje si dette er bestemt av biologien. Det er en kjent sak at homofili ikke har like stor akksept overalt i verden. Det er ikke lenge siden partnerskapsloven ble innført her i landet, og gav homofile de samme rettighetene til å inngå ekteskap som heterofile (Vestrum 2003). Likevel er det fortsatt en vei å gå før homofile kan sies å sta likestilt med heterofile i enkelte samfunn. Noen mener at det å utvide ekteskapet som institusjon til å inkludere homofilt samliv, blir både etisk feil, menn også med tanke på religiøs tro (Dåstøl, 2007). Legalisering av homofil adopsjon er også et mye omdiskutert tema i dagens norske samfunn. Hva vil skje med barna som vokser opp med to foreldre av samme kjønn? Vil di risikere å bli mobbet av folk rundt de og muligens bli så tolerante at de sel utvikler denne legningen, eller vil de bare være mer liberale og åpne enn andre mennesker uten dette utgangspunktet? (Johannesen,, Rune 2006).

Mange av disse samfunnsgruppene velger av forskjellige grunner å trekke seg vekk fra resten av samfunnet for å organisere seg i mindre grupper, og kan derfor oppfattes som annerledes og eksternaliserende fra majoriteten i hovedkulturen. Eksempler på det er hvordan homofile i storbyer velger å bosette seg i boligstrøk der det bor andre homofile, går på utesteder bare for homofile og omgås generelt folk som deler ens egne holdninger og synspunkter (Nergård i Blikk). Dette kan forsterke majoritetens oppfatning av dem som en subkultur og kan muligens forsenke internaliseringsprosessen, selv om homofile kanskje ønsker å bli en del av hovedkulturen og få akksept.

Vi kan ut i fra dette konkludere med at kulturen er noe alle i et samfunn er en del av. Innenfor enhver hovedkultur finner vi både delkulturer og subkulturer. Mens en delkultur er mer basert på interesser, vil fellestrekkene for subkulturer være at de ofte har et motstandsargument og vil skille seg mer ut fra det konforme i et samfunn. Vi har her sett nærmere på flere samfunnsgrupper som homofilee, gothere og mennesker med Downs syndrom. Hvorvidt disse er subkulturer eller delkulturer kan alltids diskuteres, og vil trolig endre seg med tiden.

Kilder:


Bergstrøm m/fl
Bergstrøm, Dale, Garstad 2006 Samfunnsfag Dalefag.

Cappelen Damm 2008: Sammendrag kapittel 10. Utskrift: 13.02.2009
http://individogfellesskap.cappelen.no/c196527/artikkel/vis.html?tid=304031

Dåstøl, Astrid i Vårt land. 06.09 2007
http://www.vl.no/samfunn/article2973641.ece

Johannesen, Rune m.fl. Folkebladet 27.05. 2006
http://www.folkebladet.no/meninger/ordetfritt/article43985.ece

Lu-hive- 06.11.2008
http://www-lu-hive.no/ansatte/moh/Internalisering.htm

Moe, Bjørn 27.02.2002: Hentet fra Osloposten
http://www.norskkultur.net/hvaer.htm

Nergård L. Eirik i magasinet Blikk
http://www.blikk.no/img/publish/2004/11/1004_Interor_boligtrend_s33.pdf
søk: 27.02.2009

NNDS-Norsk Nettverk for Downs Syndrom 19.09.2008
http://www.downssyndrom.no/startsiden/jenny-en-annerledes-opera_/

Vatnøy, Lillian til TvNorge 09.03.2009
http://www.tvnorge.no/programportaler/tangerudbakken/tabgerudbakken/nyheter/4944666

Vestrum, Elin i Dagbladet. Publisert Torsdag 07.08.2003.
http://www.dagbladet.no/kultur/2003/08/07/375319.html
Søk: 27.02.2009

Wikipedia1
http://individogfellesskap.cappelen.no/c196527/artikkel/vis.html?tid=304031

mandag 17. november 2008

På hvilken måte kan kommunikasjon påvirke mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer?

Daglig knyttes nye bekjentskap mellom mennesker via blogging, datingtjenester eller andre nettsamfunn som facebook, myspace eller nettby. Her kan mennesker med felles interesser møtes og danne nye sosiale strukturer. Mulighetene er mange og det er rom for det meste. Folk med felles klessmak, musikksmak, opprinnelse eller andre subkulturer søker ofte sammen på denne måten. Det dannes nye bekjentskap både innenfor formelle- og uformelle sosiale strukturer.

En person som har utmerket seg med å nå ut til andre mennesker på denne måten, er den svenske jenta Isabella Löwengrip. 17-åringen oppdaterer daglig sin mye omtalte blogg der hun skriver innlegg, legger ut bilder og lar hvem som helst ta del i hennes jetset-liv. Hun har tjent millioner på reklameplass på siden sin, og har nå over 500 000 lesere i uka.

Her i Norge er hun kanskje mest kjent for sin historie om sexovergrepet hun ble utsatt for i sommer da hun ferierte i Italia. Da den norske feministen Martine Aurdal leste dette innlegget, ble hun inspirert til å fortelle sin historie. Som 16-åring ble hun selv voldtatt av en tre år eldre soldat da hun var på skoletur. I motsetning til Löwengrip som skrev blogginnlegg som saken, valgte Aurdal å holde det for seg selv, og lot som om ingenting hadde skjedd.

Som programleder i debattprogrammet Studio FEM inviterte Martine Audal sin nye heltinne Isabella Löwengrip til å delta i programmet. Her diskuterte de temaet voldtekt og delte felles erfaringer. De ville begge to få frem budskapet om at det å bli voldtatt ikke er noe å føle skyld eller skam for. Man skal derimot våge å være åpen om saken og prate om det. Problemet derimot er at bare et fåtall av jentene som blir utsatt for overgrep, tør å anmelde det, og hele 80% av anmeldelsene henlegges. Det er derfor svært liten sjanse for å bli straffet om en begår et overgrep i Norge. Dette er en trend de begge vil snu, og oppfordrer derfor til åpenhet om problemet.

"Jeg måtte få det ut. Jeg har en halv million lesere hver uke, og så dette som en anledning til å kunne si til andre voldtatte jenter; Våg å prate om overgrepet, våg å anmelde det. Vi er ikke ofre, vi har ingenting å skamme oss over". -Isabella Löwengrip.

Det var voldtekten og det faktum at Löwengrip våget å skrive om hendelsen på bloggen sin, som var avgjørende for at Aurdal gikk ut med sin historie. Gjennom kommunikasjon via blogg dannet jentene en mellommenneskelig relasjon, som igjen førte til en ny sosial struktur. De gjør opprør mot internaliseringen i samfunnet om at jenter som har blitt utsatt for overgrep skal føle skam og skyld, og de vil danne en eksternaliseringgprosess ved å prøve og endre samfunnets holdninger til voldtekt.

Kilder:
http://www.kjendis.no/2008/09/15/546897.html
http://www.kjendis.no/2008/07/22/541511.html
http://www.blondinbella.se/index.aspx
http://www.svd.se/multimedia/dynamic/00297/bloggspaning494_297107b.jpg
http://gfx.api.no/image-versions/www.vl.no/m/01772/1205156164347_B-aurdal_1772348m.jpg